Historien om "Hagbard og Signe"                    

"Hagbard og Signe" bygger på et vandresagn med røtter i vikingtiden, en slags norrøn versjon av Romeo og Julie. Vi får oppleve et drama fullt av sjalusi, lidenskap, hat, maktkamp og hevn, med forelskede unge, myndige konger, sterke kvinner, utro tjenere, mystiske seidkvinner og hevntørstige rivaler i hovedrollene. Dette er historien om vikingtidens lov og orden, om handel og folkeliv, om troskap og opprør - og om kjærligheten.

   

"Eg galdrar i blod og eg galdrar i bein!" Den mystiske seidkvinnen påkaller gudenes makt for et fullsatt Vollmoen amfi. Replikken gjaller mellom de mektige  fjellene, mens nordlandssommeren sørger for perfekt lyssetting. Vi er satt tilbake 1000 år, til det mektige vikingsamfunnet på Steig, og vi er samtidig på kulturfestivalen Steigen Sagaspill, vel ei uke med konserter, utstillinger, seminarer, dramatikk, vikingmarked og folkeliv. Og hovedattraksjonen er alltid skuespillet om Hagbard og Signe.

Vollmoen amfi

"Hagbard og Signe" foregår i friluft på Vollmoen amfi, med plass til over 1000 mennesker, god akustikk og en fantastisk utsikt. I 2007 var det rekordmange deltagere, og over 180 lokale aktører i kor, orkester og skuespillere har vært i sving hele vinteren for å gi deg rikelig dramatikk og skjønnhet i mektig nordlandsnatur!

Kostymer

Mye arbeid er lagt ned i å skape et tidsriktig visuelt bilde av folket på Steig. Kostymene til Steigen Sagaspill er i hovedsak designet og sydd av Inger Susæg og Birgitta Eidissen. I 2007 var det Tove Mjellanger som hadde ledet kostymergruppa, med god hjelp fra de frivillige medlemmene.

Plakatene

Plakatene til Steigen Sagaspill har blitt verdifulle samleobjekter for tilskuere og andre interesserte. Den første plakaten er tegnet av Henry Tømmerås og ble utviklet til Sagaspillets logo. Plakatene fra 1987 til 2007 er malt av Steigenkunstneren Hugo Aasjord.


Hugo Aasjord med bildet som var plakat for 2005.


Komponist Helge Aafløy

Musikken

Helge Aafløy har komponert musikken til spillet om Hagbard og Signe. Han sier følgende i et intervju i anledning jubileumsforestillingen i 2003 om hvordan han ble koblet inn i Sagaspillet  :
- Jeg ble koblet inn via Bjørn Stemland som hadde vært student på Lærerhøgskolen i Bergen hvor jeg jobbet på den tiden. Det var imidlertid noen år seinere at han tok kontakt og spurte om jeg kunne være interessert. Han sendte meg manuskriptet sitt, og jeg må si at jeg likte det godt, og kunne gjerne tenke meg å komponere musikken til spillet om Hagbard og Signe. Jeg hadde ikke skrevet noe musikk til vikingspill før, men komponert mye klassisk musikk.

- Hvordan jobbet du med musikken?
- Jeg jobbet mye med å få musikken til å forsterke teksten, sart musikk i de sarte scenene, og sterkere virkemidler i de mer voldsomme scenene. Jeg tok også utgangspunkt i gregoriansk musikk for å få fram inntrykket av at dette var langt tilbake i tid.
- Du har sett Sagaspillet én gang, i 1987, hva synes du om det?
- For det første syntes jeg Vollmoen er en fantastisk flott scene å spille på. Det var fascinerende å sitte der og se og høre spillet med de flotte kulissene som naturen der utgjør. Jeg ble veldig imponert over hva musikere, skuespillere og kor bidro med, og jeg syntes at tekst og musikk fungerte godt sammen. Jeg skulle gjerne vært der og sett jubileumsforestillingen. Jeg er imidlertid av den oppfatning at verken tekst eller musikk skal endres etter at de er ferdig skrevet, så det er ikke sikkert at jeg ville ha likt å se en omstrukturert utgave av det sagaspillet som jeg likte så godt da jeg fikk det presentert på Vollmoen i 1987.
 

Manusforfatter

Bjørn Stemland har forfattet Steigens versjon av Hagbard og Signe, og sier følgende om oppgaven:
- Noe av det første jeg fikk høre om fra elevene mine da jeg som nybakt lærer kom til Steigen sentralskole i 1974, var historien om Hagbard og Signe. De skulle ha bodd på Engeløya, og den sørgelige historien om dem var så nærværende og levende at folk på øya for alvor trodde at det var der historien hadde sitt virkelige opphav. Stedsnavn som Hagbardholmen og Sigarshaugen var ugjendrivelige bevis for dette.
At balladen om Hagbard og Signe er en folkevise som har vandret over hele Europa, og at mellom 20 og 30 steder i Norden gjør krav på å være opphavssted til historien, fikk jeg først rede på da jeg begynte å forske i saken. Men jeg syntes ikke det gjorde noe at opplysningene skapte tvil om hvorvidt det var her de tragiske hendelsene fant sted  for aller første gang.


Manusforfatter
Bjørn Stemland

Så lenge folk identifiserte seg med de unges håpløse kjærlighet og lot seg engasjere av tragedien som utspilte seg mellom dem, var saken klar. Her hadde vi utgangspunktet for det som skulle bli Steigen Sagaspill!
Da jeg fikk i oppdrag fra Kulturstyret å skrive manus til en utendørsforestilling om Hagbard og Signe, hadde jeg nettopp fullført grunnfag i litteraturvitenskap ved universitetet i Bergen, der bl.a. Poetikken av Aristoteles, dvs. hans lære om dramaet, var pensum. Etter å ha studert ulike balladeversjoner av vandrehistorien om Hagbard og Signe, slo det meg at likheten med et gresk drama var svært stor.
I forbindelse med litteratur- og musikkstudiet i Bergen dro jeg på studietur til London der jeg så hele Orestien, en trilogi av den greske tragediedikteren Aischylos. Forestillingen varte i fire timer, og der kunne jeg se hvordan det greske koret fungerte i praksis - som ideell tilskuer og som deltaker i handlinga - og hvordan enkel musikk og sang bidro til å utdype handlinga og sette følelsene i sving hos publikum. Julen 1984 gikk stort sett med til å skrive manus, og det var i grove trekk ferdig i løpet av noen få uker, med god hjelp av Henrik Normann i Røsvik.
Etter som forestillinga skulle være utendørs og med akustisk lyd, fant jeg fort ut at et stort korps og kor måtte passe bra. Jeg hadde jo selv drevet med korps i noen år, og fant fram til en passende besetning i forhold til det vi rådde over i Steigen på 1980-tallet. Jeg studerte musikk ved Bergen Lærerhøgskole samtidig med litteraturstudiene, og der ble jeg kjent med Helge Aafløy som jeg visste hadde skrevet musikk for korps før. Han ble kontaktet og sa ja med en gang han hadde lest gjennom manuset. Musikken har delvis en illustrerende funksjon, og noen ganger en viktig dramaturgisk og fortellende funksjon, som i inntoget, i slagscenen - og når de unge elskende avtaler å gå i døden sammen.
Ut over våren og sommeren 1985 var vi i gang med innstudering av tekster og musikk. Tordis Landvik var instruktør og Finn Normann Løvdahl dirigent. Og da premieredagen opprant 31. august 1985 med strålende sol og 1 400 tilskuere møtte opp på Vollmoen, var responsen overveldende. Steigen hadde fått sitt sagaspill.

Ord fra Håvamål

Aktsam og gløgg skal ein støtt vere, og varsam i vennelag.
Orda du seier til andre, får du ofte angre sårt.