|
| |
Historien om "Hagbard og Signe"
 
"Hagbard og Signe" bygger på et vandresagn med røtter i vikingtiden, en slags
norrøn versjon av Romeo og Julie. Vi får oppleve et drama fullt av sjalusi,
lidenskap, hat, maktkamp og hevn, med forelskede unge, myndige konger, sterke
kvinner, utro tjenere, mystiske seidkvinner og hevntørstige rivaler i
hovedrollene. Dette er historien om vikingtidens lov og orden, om handel og
folkeliv, om troskap og opprør - og om kjærligheten.
|
"Eg galdrar i blod og eg galdrar
i bein!" Den mystiske seidkvinnen påkaller gudenes makt for et fullsatt
Vollmoen amfi. Replikken gjaller mellom de mektige fjellene, mens
nordlandssommeren sørger for perfekt lyssetting. Vi er satt tilbake 1000 år,
til det mektige vikingsamfunnet på Steig, og vi er samtidig på
kulturfestivalen Steigen Sagaspill, vel ei uke med konserter, utstillinger,
seminarer, dramatikk, vikingmarked og folkeliv. Og hovedattraksjonen er
alltid skuespillet om Hagbard og Signe. |
Vollmoen amfi
"Hagbard og Signe" foregår i friluft på Vollmoen amfi, med plass til over 1000 mennesker, god akustikk og en fantastisk utsikt.
I 2007 var det rekordmange deltagere, og over 180 lokale aktører i kor, orkester og skuespillere har vært i sving hele vinteren for å gi deg rikelig dramatikk og skjønnhet i mektig nordlandsnatur! |

|
|
 |
Kostymer
Mye arbeid er lagt ned i
å skape et tidsriktig
visuelt bilde av folket på
Steig. Kostymene til Steigen
Sagaspill er i hovedsak
designet og sydd av Inger
Susæg og Birgitta Eidissen.
I 2007 var det Tove
Mjellanger som hadde ledet
kostymergruppa, med god
hjelp fra de frivillige
medlemmene. |
Plakatene
Plakatene til Steigen
Sagaspill har blitt
verdifulle samleobjekter for
tilskuere og andre
interesserte. Den første
plakaten er tegnet av Henry
Tømmerås og ble utviklet til
Sagaspillets logo. Plakatene
fra 1987 til 2007 er malt av Steigenkunstneren Hugo
Aasjord. |

Hugo Aasjord med bildet som var plakat for 2005. |
|

Komponist Helge Aafløy |
Musikken
Helge Aafløy har komponert musikken til spillet om Hagbard og Signe. Han
sier følgende i et intervju i anledning jubileumsforestillingen i 2003 om
hvordan han ble koblet inn i Sagaspillet :
- Jeg ble koblet inn via Bjørn Stemland som hadde vært student på
Lærerhøgskolen i Bergen hvor jeg jobbet på den tiden. Det var imidlertid
noen år seinere at han tok kontakt og spurte om jeg kunne være interessert.
Han sendte meg manuskriptet sitt, og jeg må si at jeg likte det godt, og
kunne gjerne tenke meg å komponere musikken til spillet om Hagbard og Signe.
Jeg hadde ikke skrevet noe musikk til vikingspill før, men komponert mye
klassisk musikk. |
- Hvordan jobbet du med musikken?
- Jeg jobbet mye med å få musikken til å forsterke teksten, sart musikk i de
sarte scenene, og sterkere virkemidler i de mer voldsomme scenene. Jeg tok også
utgangspunkt i gregoriansk musikk for å få fram inntrykket av at dette var langt
tilbake i tid.
- Du har sett Sagaspillet én gang, i 1987, hva synes du om det?
- For det første syntes jeg Vollmoen er en fantastisk flott scene å spille
på. Det var fascinerende å sitte der og se og høre spillet med de flotte
kulissene som naturen der utgjør. Jeg ble veldig imponert over hva musikere,
skuespillere og kor bidro med, og jeg syntes at tekst og musikk fungerte godt
sammen. Jeg skulle gjerne vært der og sett jubileumsforestillingen. Jeg er
imidlertid av den oppfatning at verken tekst eller musikk skal endres etter at
de er ferdig skrevet, så det er ikke sikkert at jeg ville ha likt å se en
omstrukturert utgave av det sagaspillet som jeg likte så godt da jeg fikk det
presentert på Vollmoen i 1987.
Manusforfatter
Bjørn Stemland har forfattet Steigens versjon av Hagbard og Signe, og
sier følgende om oppgaven:
- Noe av det første jeg fikk høre om fra elevene mine da jeg som nybakt
lærer kom til Steigen sentralskole i 1974, var historien om Hagbard og
Signe. De skulle ha bodd på Engeløya, og den sørgelige historien om dem var
så nærværende og levende at folk på øya for alvor trodde at det var der
historien hadde sitt virkelige opphav. Stedsnavn som Hagbardholmen og
Sigarshaugen var ugjendrivelige bevis for dette.
At balladen om Hagbard og Signe er en folkevise som har vandret over hele
Europa, og at mellom 20 og 30 steder i Norden gjør krav på å være
opphavssted til historien, fikk jeg først rede på da jeg begynte å forske i
saken. Men jeg syntes ikke det gjorde noe at opplysningene skapte tvil om
hvorvidt det var her de tragiske hendelsene fant sted for aller første
gang. |

Manusforfatter
Bjørn Stemland |
Så lenge folk identifiserte seg med de unges håpløse kjærlighet og lot seg
engasjere av tragedien som utspilte seg mellom dem, var saken klar. Her hadde vi
utgangspunktet for det som skulle bli Steigen Sagaspill!
Da jeg fikk i oppdrag fra Kulturstyret å skrive manus til en
utendørsforestilling om Hagbard og Signe, hadde jeg nettopp fullført grunnfag i
litteraturvitenskap ved universitetet i Bergen, der bl.a. Poetikken av
Aristoteles, dvs. hans lære om dramaet, var pensum. Etter å ha studert ulike
balladeversjoner av vandrehistorien om Hagbard og Signe, slo det meg at likheten
med et gresk drama var svært stor.
I forbindelse med litteratur- og musikkstudiet i Bergen dro jeg på studietur til
London der jeg så hele Orestien, en trilogi av den greske tragediedikteren
Aischylos. Forestillingen varte i fire timer, og der kunne jeg se hvordan det
greske koret fungerte i praksis - som ideell tilskuer og som deltaker i
handlinga - og hvordan enkel musikk og sang bidro til å utdype handlinga og
sette følelsene i sving hos publikum. Julen 1984 gikk stort sett med til å
skrive manus, og det var i grove trekk ferdig i løpet av noen få uker, med god
hjelp av Henrik Normann i Røsvik.
Etter som forestillinga skulle være utendørs og med akustisk lyd, fant jeg fort
ut at et stort korps og kor måtte passe bra. Jeg hadde jo selv drevet med korps
i noen år, og fant fram til en passende besetning i forhold til det vi rådde
over i Steigen på 1980-tallet. Jeg studerte musikk ved Bergen Lærerhøgskole
samtidig med litteraturstudiene, og der ble jeg kjent med Helge Aafløy som jeg
visste hadde skrevet musikk for korps før. Han ble kontaktet og sa ja med en
gang han hadde lest gjennom manuset. Musikken har delvis en illustrerende
funksjon, og noen ganger en viktig dramaturgisk og fortellende funksjon, som i
inntoget, i slagscenen - og når de unge elskende avtaler å gå i døden sammen.
Ut over våren og sommeren 1985 var vi i gang med innstudering av tekster og
musikk. Tordis Landvik var instruktør og Finn Normann Løvdahl dirigent. Og da
premieredagen opprant 31. august 1985 med strålende sol og 1 400 tilskuere møtte
opp på Vollmoen, var responsen overveldende. Steigen hadde fått sitt sagaspill.
Ord fra Håvamål
Aktsam og gløgg skal ein støtt vere,
og varsam i vennelag.
Orda du seier til andre, får du ofte angre sårt.
|